Buaslekto

Av: Tonje Sperrevik

Er vi etterkommere av adelsslekt i Skottland? Venter det oss en stor skatt på den andre siden av regnbuen? Dette er spørsmål som slekten vår har grunnet på siden midten av 1700-tallet!

Opphavet til denne legenden er en skotte som het James Campbell. Han ble født i Skottland i regionen Argyllshire 1707 (ev. 1706) og var skipskirurg. Historien sier at han kom til Stavanger rundt 1737 med et britisk krisskip som forliste utenfor Jæren. James ble værende i Norge, men hvorfor ville han ikke reise tilbake? Rømte han fra noe -eller til noe? Det var politsk uro i Skottland på denne tiden og bare 5 år senere skulle slaget om Culloden stå. Jakobittene (skotske katolikker) led et sviende nederlag med flere tusen drepte, og den engelske tronen fikk enda sterkere kontroll over Skotland. Hvilken side kan James ha vært på, eller tok han ikke side? Jeg setter på forskerbrillene og leser meg opp. Campellene slåss på den britiske tronene sin side (litt vanskelig å svelge for oss som har sett Oulander, men skal prøve å tilgi), og kom ganske så godt ut av konflikten.

Kanskje han rett og slett forlot båten og ble værende i Stavanger fordi han møtte hun som skulle bli konen hans der? Vi vet at han giftet seg og fikk tre barn. Vi finner kilder som sier at vielsen skjedde hjemme i deres eget hus. Han jobbet videre som kirurg og ble blant annet tilkalt til Bergen av en syk adelig dame “der ikke havde fundet Bedring ved Brugen av de for hende af flere norske Læger anordnede Læemidler, men som han var saa heldig at helbrede“. (Stamtavler over Familien Campell i Norge, 1877).

I følge legenden, så skal han ha avslørt på dødsleiet at han var arving til betydelige arvemidler fra rike slektninger. Jeg skulle ønske at James ikke hadde gjort det så vanskelig for familien, og heller ordnet opp i sakene mens han selv levde. Hadde han rømt fra noe og derfor ikke reiste tilbake, eller var det hele bare feberfantasier?

Tur til Skottland

Det var i vært fall med den ventede skatten som utgangspunkt at Vigdis Johanne og Jarle (tante og onkel) tok meg og broren min Lars med på oppdagelsestur til Skottland 300 år seinere. Jeg var rundt 15 år og ikke særlig interessert i hvem James fra 1700-tallet var, da mye heller alle Jamesene fra 1999. Husker likevel at det var spennende når vi besøkte slottet til Campellene og hilste på hertugen og hertuginnen av Argyll. De hadde dessverre ikke hørt om den norske greinen, og hadde ikke noen skatt liggende klar til oss. Mulig vi kom i seneste laget!

Her er vi først utenfor slottet vi kunne arvet i Inverary, og så utenfor fengselet (kanskje mer sannsynlig at James var innom her?)

Hva kan vi klare å finne ut om James Campbell?

Vi har mye informasjon om James fra slektsboken til Campellene i Norge, men denne var skrevet på 1800-tallet. En del av den samme informasjonen finner jeg i digitalarkivet. Jeg hadde egentlig gitt opp å finne mer informasjon om James, men noen uker etter at jeg kastet inn håndkleet, kommer det fra sidelinjen et vell av ny informasjon. Min kjære far, Nils Torbjørn, har vært detektiv! Og en ganske så vellykket en, for han har funnet en hel artikkel om James Campbell i “Skrifter” fra Bergens historiske forening, 1923/24 2930, i tilegg til flere andre kilder hvor James er nevnt. Dette er litt av en oppdagelse, og er både spennende og trist lesing. Det kommer blant annet fram at vår skotske forfar ble kastet i arresten av det bergenske barberlauget som ikke likte at han praktiserte som kirurg. Etter fengselsoppholdet vendte han tilbake til Stavanger. Konen hadde sikkert tatt med barna og dratt hjem til familien sin mens han var fengslet. I hans siste år blir har beskrevet som forvirret og at han nærmest hadde mistet forstanden. Man kan spør seg om det var det grufulle fengselsoppholdet som hadde tatt knekken på ham, eller om det var en desperat mann som kjempet for å brødfø familien? Vi ser følgende tidslinje

• 1737 ble han statschirurg etter Fredrik Voigt, men ga det tilbake i 1739

• 1738, Betalte vielsesavgift 31. januar.  4. februar; Giftet seg etter kongelig bevilgning hjemme i huset med Christina Levin (født 1718).
• 1738: Forsøkte å bli provinsialmedikus i Kristiansand.
• 1738 (19.9.) blir sønnen William døpt. Han er da i Stavanger. James tituleres Seignr. Og konen Dorothea Christina Levin, Mad. Begraves 24. november 1738.
  
• 1739
  • 19. nov: Han er i Bergen og skrev legeattest for sekretarius Carbiner. Denne bekreftet at Carbiner var for dårlig til å reise til Lübeck, der han var blitt beordret av rådet i byen om å innfinne seg.
  • 4.nov 1739: Ble anmeldt av doktor Turch og måtte avlegge prøve for å vise at han kunne faget. Fikk forbud mot å praktisere medisin på grunn av dårlige eksamensresultat. Begrunnelsen var dårlig språk (han var jo skotsk) og at han mest sannsynlig hadde studert kirurgi, ikke medisin.
    
• 28.2. 1740 (beregnet): Johanette blir døpt i domkirken i Bergen. James er ført opp som Doctor og de bodde i Standgaten. Fadrer: frue EtatsRaad Lyhms, Apotecker de Beschis kone, frøicken Tanch, Hr Borgemester Henrich Matthiæsen, Hans Emahuus
  
• 1741:
  • 9.feb: En tur til Skottland for å få skrevet ut papirer? Ble Dr. Søkte senere om å få praktisere som operatør og kirurg i Kongens rike, men fikk avslag.
  • 16.9, Jacobus blir døpt i Korskirken, Bergen. Fadre: Madme Matthiasen, Jomfr von der Lippe. Hr EtatsRaad Johnas Lym, fogeden Smed, Studiosus Hans Petsch
  • Fortsatte å praktisere medisin fram til han ble fengslet etter oppfordring fra Barberlauget.

• 1743:
  • Januar: Sluppet fri etter kongelig resolusjon mot at han ikke praktiserte medisin eller kirurgi igjen og at han forlot byen.
  • 1743, 5.8. Dåp til Mons Anders. Nå er de tilbake i Stavanger igjen.
  • 1743: Nedlegger protest mot at stefaren skal selge farfaren til Christina sitt hus. Titluerer seg her Dr. Medicine, Medlem av det kongelige britiske selskap.
    
• 1744: November var han i København for å søke om bevilgning som drogist og bli ansatt som generalfiskal med en årlig lønn. Han beskrives her som forvirret og antatt forstyrret.

• 1746
  • 17.4 blir Susanna døpt.
  • Søkte om å bli provincialmediku i Trondhjems stift og virke.
    
• 1748 Susanne anatatt begravd 26.jan 1748
  
• 1749 28. mai, begravd etter Stavanger Domkirke minesterialbok

Kongebrevet som ber om benådning for James Campbell er vanskelig å tyde håndskriften på (og er ikke tatt med i sin helhet her), men det kan se ut til at det er Etatz raad Jonas Lyhms, datteren til James sin fadder, som har sendt det inn på James vegner. James hadde i hvert fall mektige venner! Og når jeg først er inne på å tolke hvem fadrene i barnas dåp er, kan det tenkes at en av damene som er nevnt, er den adlige fruen som James klarte å helbrede?

Dette er så langt vi har kommet i etterforskningen. Håpet er å finne ut mer om James sin familie og tid i Skotland, men det må bli et annet innlegg!

Etterkommere av James Campbell

Vi er etterkommere av sønnen Jacob og han utdannet seg som sølvmed i Stavanger. Han tok borgerbrev i 1766, men måtte flytte til Egersund i 1769 på grunn av stor konkurranse i Stavanger. 1789 flyttet han tilbake til Stavanger. Han gifter seg i 1769 med Anna Susanna Sadolin (døpt 27.2-1752)

Sønnen til Jacob (og barnebarnet til James Campbell) flyttet til Bergen og giftet seg der med Johanne Margrethe. Det regner jeg med er den første Johanne jeg og tante Vigdis (Vigdis Johanne) og nå Sunniva Johanne( min datter) er oppkalt etter. For de som husker stamtavleveggen til Bestemor Gudrun, så var det den øverste Johanne på veggen.

De to fikk flere barn, deriblandt Mette Bolette som ble vår stammor. Broren hennes skrev slektsboken til Campellene i Norge. Han jobbet visstnok i BT, men ble dømt til fengsel for svindel og ulovlig brennevinsalg. I følge pappa hadde han god til til å skrive bok i fengsel, for der satt han visst i 6 år!

Mette Bolette ble gift med Jan Andersen som var sjøkaptein. De bodde først i Lille Øvregate i Bergen. De fikk tre barn, deriblant Johanne Margrethe som vi er etterkommere av. Dette var søster til Christian Campell- Andersen, tidligere repslager, fabrikkeier og politiker. August 2019 var det Campell-treff og etterkommerene var med å avduke bauta av Christian Campell-Andersen på Nordnes i august 2019. Da Johanne Margrethe var 10 år, reiste hele familien med farens skip i over et år. Hun og de to brødrene reiste blant annet til Sri Lanka og andre steder i Asia. Det står mer om dette i slektsboken. Den ene sønnen reiste senere rundt med faren på båt mens Christian tok seg utdanning i Bergen. Vi har et brev der Jan skriver hjem til svogeren (fengselsfuglen) for å fortelle at det var skjedd noe helt forferdelig. Det var brutt ut sykdom ombord i nærheten av Sør-Afrika, og om han kunne overbringe det triste budskapet til hans kjære Bolette om at sønnen deres var gått bort. Etter dette solgte Jan Andersen båten og investerte i et repslageri på Nordnes. Dette var når Johanne Margrethe var 16 år, så på midten av 1870-tallet. Hele familien flyttet da til Nordnes hvor det fulgte med et stor hus. Nordnes var den gang på landet, og familien hadde både kuer og tjenestepike.

Vi er så heldige at vi har en bok etter Johanne Margrethe der hun har skrevet ned litt om tiden på Nordnes. Det virker som om det var en veldig kjekk tid. Hun skriver at der alltid var mange folk innom på grunn av forretningen til faren og de leide til og med ut rom i huset. Hun har også skrevet om forskjellige hverdagssituasjoner og om den siste hengingen i Bergen som foregikk der ute. Da ble hun geleidet inn til byn for å være hos tanten sin, for det var kun bermen som gikk på sånne tilstelninger… Nå begynner vi nesten å nærme oss “nyere historie”, for jeg husker bildet av Johanne Margrethe og at bestemor beskrev henne som veldig snill.

Johanne Margrethe ble gift med Olav Flack fra Flekkefjord. Hun var nesten 30 år da hun giftet seg med Olav. Fire år før de ble gift, er Olav ført opp i huset på Nordnes i folketellingen. Han leide nok rom av familien og det var sikkert der de møttes. Johanne snakker også om en tid hun var “hemmelig forlovet” i boken sin.  I 1885 er han ført opp som kontorist uten ansettelse, så det er kanskje derfor han velger å reise til Amerika i 1887. Johanne Margrethe reiser bort to år seinere (alene så vidt jeg vet). De gifter seg og får Johanne Bolette i 1890, min oldemor. Hun ble født i Beloit i Wisconsin. Det er faktisk en gate i Beloit oppkalt etter Flack-familien, South Flack Street. Jeg vet ikke hvorfor, men tre år senere flytter de hjem igjen og Olaf jobber da som bokholder på Laksevåg. Johanne Bolette får gå på skole og viser seg å ha kunstneriske talenter. Hun prøver seg som guvernante i Nord-Norge. I 1922 er hun 32 år og ført opp som ugift guvernante og som boende hjemme med foreldrene. Kanskje derfor hun også valgte å reise til Amerika som 34-åring? Her jobber hun som guvernante og faller for steppemesteren Wilhelm fra Lysefjorden i Os. De får 2 barn, Gudrun og Olaf. Vi vet at de bodde i en leilighet i Nelson Street som flere i familien har besøkt. Sistemann var Susanne, som kunne fortelle at huset nå var revet og at det var blitt skole der. Depresjonen kom til USA på 30-tallet og det ble vanskelig for familien i Brooklyn. Wilhelm hadde ikke dokumentene i orden, da han hadde tatt snarvei via Cuba ved innreise til USA. Derfor ble det hjem igjen på Johanne Bolette og familien. Vi kan vel alle være glad for det, for ellers hadde ikke Buaslekto eksistert sånn som vi kjenner den!